Jeg er ofte stolt over å være norsk.
Men noen ganger er jeg også rødmende flau.
Og det ble jeg da jeg leste i Aftenposten denne uken om den norske familien som kjøpte, betalte og reiste på to ukers ferie til Bulgaria. Men klaget og valgte å reise hjem fordi det var så mange, hold deg fast, bulgarere på hotellet.
Etter ferien så klaget de til Pakkereisenemda. De påpekte at hotellet var bra, ingen ting å utsette på det, men det var altså for mange bulgarere der.
På et bulgarsk hotell.
I Bulgaria.
Og da begynner jeg altså å lure. For å si det forsiktig. Klagerne utdypet klagen:
«Vi føler oss ført bak lyset, og vi hadde aldri bestilt dette hotellet hvis vi visste dette på forhånd».
Vel, om du ikke ønsker å møte bulgarske gjester på et bulgarsk hotell i Bulgaria, så kanskje man rett og slett burde holdt seg hjemme.
Tenker jeg.
Det minner litt om noen av de folkene som sitter med røyken, pjolteren, mørkebrun i huden (selv om de misliker folk som er født mørkebrune i huden) og overstrødde med tjukke gullsmykker i Spania og med bred norsk dialekt klager over hvor mange nye landsmenn i Norge som ikke en gang har hatt respekt nok til å lære seg norsk.
Tilbake til litt lenger øst i Europa:
Heldigvis så klarte Pakkereisenemnda å behandle saken om folkene på ferie i Bulgaria på en god måte.
De krevde altså å få refundert reisens pris i tillegg til at de krevde å får erstattet utgifter til hjemreisen som de framskyndet med en uke.
Antakelig i sjokk og vantro over at det var bulgarere i Bulgaria.
Kjennelsen fra nemnda lød:
«Selv om man reiser med en norsk/skandinavisk turarrangør til utlandet, kan man ikke forvente at det skal være et flertall av skandinaver på hotellet.»
Nå vet selvfølgelig ikke jeg hva den norske familien på Bulgaria-tur hadde trodd, hadde blitt lovet og hadde tenkt seg, men klagen var tydelig nok: Det var for mange bulgarere og østeuropeere på et hotell i Bulgaria og altså Øst-Europa.
Nesten på samme måte som en del, absolutt ikke alle, men en del nordmenn i Spania stadig uffer seg over hvor mange utlendinger det er i Norge. Før de rusler ned til Calle Portugal 33 i Alicante og henter trygden sin på det norske Nav-kontoret der.
Og uten å stigmatisere en hel haug med folk i Spania så ser jeg slett ikke bort fra at en og annen av dem prøver seg på en liten spansk en.
På dryppende flytende norsk…
Kommentarer
Jeg leste også denne artikkelen i Aftenposten. Tenk at det går an å føle seg “ført bak lyset” fordi det var så få norske og så mange bulgarere på hotellet! Det kommer fram av artikkelen at foreldrene forventet at deres barn skulle treffe andre norske barn som de kunne bli venner med og være sammen med i ferien. Jeg synes foreldrene burde hjulpet og oppmuntret barnamed å bli kjent og være sammen med jevnaldrende bulgarere, det ville de hatt stor glede og stort utbytte av.
Ja, dette leste jeg også, og det var utrolig pinlig på Norges vegne. Skulle ikke forundre meg at disse er blant dem som kritiserer mennesker som kommer til Norge og forlanger tilpasning og respekt for vår kultur ….
Ola Dum fra nisseluelandet Norge fornekter seg aldrig ! Det seg vere i sitt eget hjemmland , eller i andre land . Denne familie bør , med fare for å møte folk fra andre land , ikke bevege seg uten for sitt eget område i Norge .
Som i tilfellet Ove refererer til – er det ikke sjelden en kan oppleve en flau smak i munnen samtidig med et utbrudd av vantro latter: AT det går an!
Det påstås at en blir så glup, kunnskapsrik og tolerant ved å farte utenlands (Sverige og Danmark unntatt), men det er langt fra noen regel. Vi har et utsagn i samme leia som det Ove nevner i sitt innlegg med en viss velkjent humoristisk “brodd” – eller snert… ;-)
Noen bekjente av oss dro til Karibien for tre ukers ferie og kom hjem strålende fornøyde:
De hadde blitt kjent med – og bare omgitt seg med europeere og amerikanere!
Det var kun personalet som var innfødte – som holdt diskret avstand og viste ærbødighet. Servicen prima. Ellers hadde de under hele den eksotiske ferien ikke sett eller pratet med noen som var født og bodde der. Flott hva?!
Hele området var kun for turister å oppholde og utfolde seg i. Og det var altså grunnen til et heilnorsk hurra. De hadde bare beveget seg innenfor denne delen som var forbeholdt velstående turister med stort luksusbehov. – Og vi fikk bekreftet det vi på forhånd hadde en anelse om….
Da det var hva de hadde av opplevelser å berette om fra turen, gadd vi ikke å stille noen flere spørsmål. Vi hadde jo fått greit og ærlig svar på frågan: Hvordan har dere hatt det og hva har dere opplevd?
(Det hender lommeboka har mer innhold enn hue…..)
Et lite intermesso eller morsom episode får vi aldri høre om, men det forutsetter selvironi og innrømmelser av egen feilbarlighet og utilstrekkelighet. – Også det som er så oppkvikkende for både en selv og andre !